Home
Opp

E-mail
  • Kort informasjon om Hofteleddsdysplasi (HD) hos hund
  • Kryptochisme

    av Astrid Indrebø, veterinærkonsulent i Norsk Kennel Klub


    Hva er HD?
    Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten - og hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD.

    Avlesning - registrering av resultatet
    Avlesningen skjer på grunnlag av røntgenbilder. Røntgenbilder, registreringsbevis samt et skjema underskrevet av eier og veterinær sendes Norsk Kennel Klub (NKK), og resultatet for den enkelte hund blir registrert i NKKs database. Resultatene blir distribuert til de respektive raseklubbene, hvor de brukes i avlsarbeidet for den enkelte rase. Resultatene er også tilgjengelig på DogWeb.
    Hunden må være ID-merket og bildene må være tatt på foreskreven måte. Hundens identitet, inkludert ID-nummer, skal framgå av røntgenbildene og være påført før bildene framkalles. Hunden skal være sedert (fått en beroligende middel) før bildene tas.
    Hunden må ha nådd en viss minimumsalder før den kan røntgenfotograferes for offisiell HD-avlesning. For de fleste rasene er denne minimumsalderen 12 mnd. For å avlest bildene og registrere resultatet, er det en forutsetning at hunden er norskeid og at den er registrert i NKK. Hunder som er importert til Norge fra utlandet vil bli innregistrert i NKK samtidig med at resultatet fra HD-avlesningen registreres - så sant den ikke er innregistrert tidligere. Den vil beholde det registreringsnummeret den fikk da den ble registrert i sitt fødeland, men få et nytt registreringsbevis.
    Dersom hunden har middels eller sterk grad av HD eller blir operert, kan røntgenbildene sendes til offisiell avlesning og sentral registrering selv om hunden ikke har nådd minimums-alder.Røntgenundersøkelse av hofter på hunder i Norge har pågått siden tidlig på 70-tallet. Fra 1987 ble det krav om kjent HD-status på foreldre for registrering i NKK av avkom for noen raser.

    Hva er årsaken til at en hund får HD?
    Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.
    Det pågår nå en stor undersøkelse ved Norges veterinærhøgskole: Fôring veksthastighet og skjelettsykdommer. Denne undersøkelsen tar blant annet sikte på å få mer kunnskap om miljøfaktorer som påvirker utviklingen av skjelettsykdommer som HD. I undersøkelsen inngår til sammen ca 650 hunder av rasene leonberger, irsk ulvehund, labrador retriever og newfoundlandshund som følges fra fødsel til de er 2 år - i sitt naturlige hjemmemiljø.

    Hvor stor betydning har HD for hunden?
    HD utvikles mens hunden vokser. En hund som har utviklet HD, kan få problemer av varierende grad, men slett ikke alltid. Hvorvidt den vil få kliniske symptomer, er i første rekke avhengig av graden av HD, men også i vesentlig grad av hele hundens konstruksjon og funksjon, dvs hvorvidt hunden er sunt bygget og kan bevege seg riktig og effektivt. Hunder med en dårlig og usunn konstruksjon, vil ofte få større problemer dersom den har HD sammenlignet med en godt konstruert hund som kan bevege seg sunt og effektivt. Riktig mosjon er viktig!
    En hund med svak grad av HD vil som regel ikke vise noen symptomer i det hele tatt, og vil kunne leve et helt normalt liv. Dersom hunden har middels grad HD, er det større risiko for at den kan utvikle symptomer. Tidspunktet for når disse symptomene inntrer, kan variere mye. Noen hunder med middels grad HD kan begynne å vise en tendens til stivhet i hofteleddene ved 4-5 års alderen uten at det ser ut som om tilstanden er spesielt smertefull for hunden. Andre kan vise symptomer tidligere, mens atter andre ikke vil vise symptomer i det hele tatt. Dersom hunden holdes i god kondisjon samtidig som man tilpasser hundens prestasjoner til det den selv ønsker å prestere, vil en hund med middels HD i de fleste tilfeller oppnå like høy levealder som en HD-fri hund, og tilværelsen vil ikke være smertefull. Overdreven mosjon, som lange turer i dyp snø, bruk som trekkhund i tungt arbeid osv, er imidlertid ikke å anbefale. Jevn mosjon er viktig. Man må imidlertid være klar over at det finnes hunder med middels grad HD som har tydelige kliniske symptomer på defekten.

    Dersom hunden har sterk grad av HD, er risikoen større for at den får problemer med hoftene. For noen hunder er dette direkte invalidiserende, og i enkelte tilfeller kan avlivning være beste utvei. Men man skal være klar over at mange hunder greier seg utmerket selv om de har sterk grad HD, og kan fungere normalt og være svært aktive langt opp i høy alder uten å vise tegn på smerte. Det er altså ikke nødvendigvis sammenheng mellom den diagnosen som stilles ved hjelp av et røntgenbilde og hvordan hundens kliniske tilstand er! Det er viktig at man ikke begynner å behandle hunden sin som om den skulle være invalid, kun på grunnlag av røntgenbildene.

    Hvordan skal jeg trene en hund med HD?
    En hund med HD må trenes fornuftig. Det er viktig at den får bygget opp muskulatur, og at sener, ledd og leddbånd ikke overbelastes. Jevn mosjon er viktig for enhver hund fra den er valp. Treningsmengden økes gradvis ettersom hunden vokser og kondisjonen bedres. Er det først konstatert HD, er det viktig at hunden ikke holdes for mye i ro. Den må trenes opp gjennom daglig og jevn mosjon. Mosjonen skal fortrinnsvis foregå på et relativt mykt underlag som f.eks. i skogen - IKKE på asfalt. Lengden på turene økes gradvis. Det er ikke bra for hunden at den ligger mer eller mindre stille hele uken - for så å få en lang og anstrengende tur hver søndag. Jevn mosjon - gjerne i noe ulendt terreng - er det beste. Og hunden må være i normalt hold - aldri tung og feit da dette vil øke belastningen på skjelettet betraktelig.

    Kan HD behandles?
    HD kan til en viss grad behandles ved smerteterapi eller ved kirurgiske operasjoner.

    Smerteterapi
    Gjennom smerteterapi kan en hund med kliniske symptomer på HD få et bedre liv. Når smertene er borte, kan den lettere trenes opp, slik at den kan få bygget opp muskulatur og fungere langt bedre.
    Det finnes ulike medisiner som brukes i smerteterapien. Diskuter dette med dyrlegen din.
    Akupunktur har vist seg å være effektivt for en del hunder med HD. Ved Norges veterinærhøgskole pågår det nå en undersøkelse av effekten av en alternativ smertebehandling: implantasjon av små gullbiter på spesielle punkter i muskulaturen rundt hoftene. Det vil bli informert om resultatene i Hundesport når undersøkelsen er avsluttet.

    Kirurgiske operasjoner
    Det er prøvd ulike operasjoner ved HD. Den mest drastiske går ut på å skifte ut hofteleddet og sette inn et kunstig hofteledd. Dette er en komplisert og kostbar operasjon som utføres på enkelte større dyreklinikker. Resultatene ser foreløpig ut til å være gode. Diskuter gjerne dette med dyrlegen din som eventuelt vil henvise deg til en dyreklinikk som utfører slike operasjoner.
    En mindre drastisk operasjon går ut på å foreta en muskeloperasjon som gjør at lårhodet blir riktigere plassert i hofteskåla. Dette vil kunne redusere smertene i leddet så mye at hunden blir haltfri, også på lang sikt. Forutsetningen er imidlertid at hofteskål og lårhode er nærmest normale mht dybde og fasong og at det er ingen eller lite forkalkninger, men lårhodet ligger langt ut i hofteskålen. Ved store forandringer i hofteleddet er det lite sannsynlig at man vil ha nytte av en slik operasjon.

    Oppsummering
    HD skyldes ikke bare arvelige faktorer - oppvekstmiljøet har stor betydning for utviklingen av sykdommen. En hund trenger ikke å få problemer dersom den har HD hvis den er godt konstruert - jevn mosjon er viktig! Ikke mosjon på asfalt og i dyp snø!
    Dersom hunden har symptomer og du har spørsmål med hensyn til eventuell behandling - kontakt din dyrlege.

    Testikkelmangel(kryptochisme)

    Det hender at en hannhund ikke får en eller begge testikler på normal plass når den blir voksen. Testikkelmangel ikke er noen sykdom og hunden fungerer som normalt bortsett fra, de kan ikke brukes i avl og utstilling/prøve ( gjelder ikke Agility / LP). Dersom den ene eller begge testiklene ikke er kommet ned ved ca 18 mnd alder, anbefales det ofte at testikkelen blir fjernet ved operasjon, da det er øket risiko for kreft i den testikkelen som ligger oppe i buken
    Begge testikler er ofte på plass ved over levering av valpen ca 8 ukers alder.
    Testiklene kan allikevel trekke seg tilbake, og det er da mulighet for at de enten faller på plass igjen, eller forblir tilbaketrukket.
    Man kan ikke med endelig sikkerhet si om testiklene kommer på normal plass før ved 12 mnd alderen. Det er ikke mulig for oppdretterne å forutse denne feilen.
    Selv om det er arvelig, skyldes den et recessivt (vikende, skjult) arveanlegg og dukker derfor opp tilfeldig. Begge foreldre må være bærer av dette genet for at valpen skal få testikkelmangel

Albueleddsartrose (AA)
Groenendael anbefales røntget for AA/AD ved 18 mnd alder

Albueleddsartrose er betegnelsen på kroniske forandringer som oppstår i og rundt et ledd,
hovedsaklig nedsliting av leddbrusken, fortykkelse av leddkapselen, og beinpåleiringer.
AA oppstår sekundert til en skade, ved økende alder som følge av feil belastning,
og som følge av OCD (Osteochondrose eller albueleddsdysplasi)


Denne lidelsen deles også inn i grader; sterk, middels og svak.
Svak grad gir sjelden symptomer, men sterk og middels vanligvis gir halthet i kortere og lengre perioder.
Siden AA i seg selv er et symptom på at det foreligger en lidelse inne i, eller i nær tilknytning til,
leddet, er det den primære lidelsen som oftest gir halthet. Artrosen i seg selv gir som regel ikke halthet,
men bevegeligheten vil oftest være nedsatt. På en hund med godt utviklet muskulatur,
som kan kontrollere bevegelsene sine, vil man vanligvis ikke se halthet.

Artrosen i seg selv kan vanligvis ikke behandles.
Eventuell kirurgisk behandling må rettes mot årsaken til artrosen.
Ro og hvile etter ekstra smertefulle perioder, samt gradvis opptrening, og eventuelt smertestillende
(alltid i samråd med veterinær!) er oppskriften for de fleste voksne hunder.
Hunden vil aldri bli kvitt artrosen, og vil kunne risikere perioder med halthet,
men svært mange hunder har artrose uten at de viser tegn til halthet.