E-mail
| |
- Kort informasjon om Hofteleddsdysplasi
(HD) hos hund
- Kryptochisme
av Astrid Indrebø, veterinærkonsulent i Norsk Kennel Klub
Hva er HD? Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett
eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer
til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av
forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som
igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken
kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de
skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten - og
hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D)
eller sterk (E) grad av HD.
Avlesning - registrering av resultatet Avlesningen skjer på grunnlag av røntgenbilder. Røntgenbilder,
registreringsbevis samt et skjema underskrevet av eier og veterinær sendes Norsk
Kennel Klub (NKK), og resultatet for den enkelte hund blir registrert i NKKs
database. Resultatene blir distribuert til de respektive raseklubbene, hvor de
brukes i avlsarbeidet for den enkelte rase. Resultatene er også tilgjengelig på
DogWeb. Hunden må være ID-merket og bildene må være tatt på foreskreven måte. Hundens
identitet, inkludert ID-nummer, skal framgå av røntgenbildene og være påført før
bildene framkalles. Hunden skal være sedert (fått en beroligende middel) før
bildene tas. Hunden må ha nådd en viss minimumsalder før den kan røntgenfotograferes for
offisiell HD-avlesning. For de fleste rasene er denne minimumsalderen 12 mnd.
For å avlest bildene og registrere resultatet, er det en forutsetning at hunden
er norskeid og at den er registrert i NKK. Hunder som er importert til Norge fra
utlandet vil bli innregistrert i NKK samtidig med at resultatet fra
HD-avlesningen registreres - så sant den ikke er innregistrert tidligere. Den
vil beholde det registreringsnummeret den fikk da den ble registrert i sitt
fødeland, men få et nytt registreringsbevis. Dersom hunden har middels eller sterk grad av HD eller blir operert, kan
røntgenbildene sendes til offisiell avlesning og sentral registrering selv om
hunden ikke har nådd minimums-alder.Røntgenundersøkelse av hofter på hunder i
Norge har pågått siden tidlig på 70-tallet. Fra 1987 ble det krav om kjent
HD-status på foreldre for registrering i NKK av avkom for noen raser.
Hva er årsaken til at en hund
får HD? Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø.
Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som
skyldes arvelige faktorer. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe
over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for
utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med
mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle
HD til tross for at den kan være arvelig disponert. Det pågår nå en stor undersøkelse ved Norges veterinærhøgskole: Fôring
veksthastighet og skjelettsykdommer. Denne undersøkelsen tar blant annet sikte
på å få mer kunnskap om miljøfaktorer som påvirker utviklingen av
skjelettsykdommer som HD. I undersøkelsen inngår til sammen ca 650 hunder av
rasene leonberger, irsk ulvehund, labrador retriever og newfoundlandshund som
følges fra fødsel til de er 2 år - i sitt naturlige hjemmemiljø.
Hvor stor betydning har HD for hunden?
HD utvikles mens hunden vokser. En hund som har utviklet HD, kan få problemer av
varierende grad, men slett ikke alltid. Hvorvidt den vil få kliniske symptomer,
er i første rekke avhengig av graden av HD, men også i vesentlig grad av hele
hundens konstruksjon og funksjon, dvs hvorvidt hunden er sunt bygget og kan
bevege seg riktig og effektivt. Hunder med en dårlig og usunn konstruksjon, vil
ofte få større problemer dersom den har HD sammenlignet med en godt konstruert
hund som kan bevege seg sunt og effektivt. Riktig mosjon er viktig! En hund med svak grad av HD vil som regel ikke vise noen symptomer i det hele
tatt, og vil kunne leve et helt normalt liv. Dersom hunden har middels grad HD,
er det større risiko for at den kan utvikle symptomer. Tidspunktet for når disse
symptomene inntrer, kan variere mye. Noen hunder med middels grad HD kan begynne
å vise en tendens til stivhet i hofteleddene ved 4-5 års alderen uten at det ser
ut som om tilstanden er spesielt smertefull for hunden. Andre kan vise symptomer
tidligere, mens atter andre ikke vil vise symptomer i det hele tatt. Dersom
hunden holdes i god kondisjon samtidig som man tilpasser hundens prestasjoner
til det den selv ønsker å prestere, vil en hund med middels HD i de fleste
tilfeller oppnå like høy levealder som en HD-fri hund, og tilværelsen vil ikke
være smertefull. Overdreven mosjon, som lange turer i dyp snø, bruk som
trekkhund i tungt arbeid osv, er imidlertid ikke å anbefale. Jevn mosjon er
viktig. Man må imidlertid være klar over at det finnes hunder med middels grad
HD som har tydelige kliniske symptomer på defekten.
Dersom hunden har sterk grad av HD, er risikoen større for at den får problemer
med hoftene. For noen hunder er dette direkte invalidiserende, og i enkelte
tilfeller kan avlivning være beste utvei. Men man skal være klar over at mange
hunder greier seg utmerket selv om de har sterk grad HD, og kan fungere normalt
og være svært aktive langt opp i høy alder uten å vise tegn på smerte. Det er
altså ikke nødvendigvis sammenheng mellom den diagnosen som stilles ved hjelp av
et røntgenbilde og hvordan hundens kliniske tilstand er! Det er viktig at man
ikke begynner å behandle hunden sin som om den skulle være invalid, kun på
grunnlag av røntgenbildene.
Hvordan skal jeg trene en hund med HD? En hund med HD må trenes fornuftig. Det er viktig at den får bygget opp
muskulatur, og at sener, ledd og leddbånd ikke overbelastes. Jevn mosjon er
viktig for enhver hund fra den er valp. Treningsmengden økes gradvis ettersom
hunden vokser og kondisjonen bedres. Er det først konstatert HD, er det viktig
at hunden ikke holdes for mye i ro. Den må trenes opp gjennom daglig og jevn
mosjon. Mosjonen skal fortrinnsvis foregå på et relativt mykt underlag som
f.eks. i skogen - IKKE på asfalt. Lengden på turene økes gradvis. Det er ikke
bra for hunden at den ligger mer eller mindre stille hele uken - for så å få en
lang og anstrengende tur hver søndag. Jevn mosjon - gjerne i noe ulendt terreng
- er det beste. Og hunden må være i normalt hold - aldri tung og feit da dette
vil øke belastningen på skjelettet betraktelig.
Kan HD behandles? HD kan til en viss grad behandles ved smerteterapi eller ved kirurgiske
operasjoner.
Smerteterapi Gjennom smerteterapi kan en hund med kliniske symptomer på HD få et bedre liv.
Når smertene er borte, kan den lettere trenes opp, slik at den kan få bygget opp
muskulatur og fungere langt bedre. Det finnes ulike medisiner som brukes i smerteterapien. Diskuter dette med
dyrlegen din. Akupunktur har vist seg å være effektivt for en del hunder med HD. Ved Norges
veterinærhøgskole pågår det nå en undersøkelse av effekten av en alternativ
smertebehandling: implantasjon av små gullbiter på spesielle punkter i
muskulaturen rundt hoftene. Det vil bli informert om resultatene i Hundesport
når undersøkelsen er avsluttet.
Kirurgiske operasjoner Det er prøvd ulike operasjoner ved HD. Den mest drastiske går ut på å skifte ut
hofteleddet og sette inn et kunstig hofteledd. Dette er en komplisert og kostbar
operasjon som utføres på enkelte større dyreklinikker. Resultatene ser foreløpig
ut til å være gode. Diskuter gjerne dette med dyrlegen din som eventuelt vil
henvise deg til en dyreklinikk som utfører slike operasjoner. En mindre drastisk operasjon går ut på å foreta en muskeloperasjon som gjør at
lårhodet blir riktigere plassert i hofteskåla. Dette vil kunne redusere smertene
i leddet så mye at hunden blir haltfri, også på lang sikt. Forutsetningen er
imidlertid at hofteskål og lårhode er nærmest normale mht dybde og fasong og at
det er ingen eller lite forkalkninger, men lårhodet ligger langt ut i
hofteskålen. Ved store forandringer i hofteleddet er det lite sannsynlig at man
vil ha nytte av en slik operasjon.
Oppsummering HD skyldes ikke bare arvelige faktorer - oppvekstmiljøet har stor betydning for
utviklingen av sykdommen. En hund trenger ikke å få problemer dersom den har HD
hvis den er godt konstruert - jevn mosjon er viktig! Ikke mosjon på asfalt og i
dyp snø! Dersom hunden har symptomer og du har spørsmål med hensyn til eventuell
behandling - kontakt din dyrlege.
Testikkelmangel(kryptochisme)
Det hender at en hannhund ikke får en eller begge testikler på normal plass når
den blir voksen. Testikkelmangel ikke er noen sykdom og hunden fungerer som
normalt bortsett fra, de kan ikke brukes i avl og utstilling/prøve ( gjelder
ikke Agility / LP). Dersom den ene eller begge testiklene ikke er kommet ned ved
ca 18 mnd alder, anbefales det ofte at testikkelen blir fjernet ved operasjon,
da det er øket risiko for kreft i den testikkelen som ligger oppe i buken Begge testikler er ofte på plass ved over levering av valpen ca 8 ukers alder. Testiklene kan allikevel trekke seg tilbake, og det er da mulighet for at de
enten faller på plass igjen, eller forblir tilbaketrukket. Man kan ikke med endelig sikkerhet si om testiklene kommer på normal plass før
ved 12 mnd alderen. Det er ikke mulig for oppdretterne å forutse denne feilen. Selv om det er arvelig, skyldes den et recessivt (vikende, skjult) arveanlegg og
dukker derfor opp tilfeldig. Begge foreldre må være bærer av dette genet for at
valpen skal få testikkelmangel
Albueleddsartrose (AA)
Groenendael anbefales røntget for AA/AD
ved 18 mnd alder
Albueleddsartrose er betegnelsen på kroniske forandringer som oppstår i og
rundt et ledd,
hovedsaklig nedsliting av leddbrusken, fortykkelse av leddkapselen, og
beinpåleiringer.
AA oppstår sekundert til en skade, ved økende alder som følge av feil
belastning,
og som følge av OCD (Osteochondrose eller albueleddsdysplasi)
Denne lidelsen deles også inn i grader; sterk, middels og svak.
Svak grad gir sjelden symptomer, men sterk og middels vanligvis gir halthet
i kortere og lengre perioder.
Siden AA i seg selv er et symptom på at det foreligger en lidelse inne i,
eller i nær tilknytning til,
leddet, er det den primære lidelsen som oftest gir halthet. Artrosen i seg
selv gir som regel ikke halthet,
men bevegeligheten vil oftest være nedsatt. På en hund med godt utviklet
muskulatur,
som kan kontrollere bevegelsene sine, vil man vanligvis ikke se halthet.
Artrosen i seg selv kan vanligvis ikke behandles.
Eventuell kirurgisk behandling må rettes mot årsaken til artrosen.
Ro og hvile etter ekstra smertefulle perioder, samt gradvis opptrening, og
eventuelt smertestillende
(alltid i samråd med veterinær!) er oppskriften for de fleste voksne hunder.
Hunden vil aldri bli kvitt artrosen, og vil kunne risikere perioder med
halthet,
men svært mange hunder har artrose uten at de viser tegn til halthet.
|