|
|
|
|
Hjemland: Storbritannia Skal fysisk bære preg av styrke og aktivitet, uten å være klumpet og uten spor av grovhet. Uttrykket er meget vesentlig, og oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snuteparti, øynenes størrelse, form, farge og plassering, samt korrekt ansatte og bårne ører. Vennlig natur, uten spor av nervøsitet eller aggressivitet. Hode Hodets kvaliteter er av stor betydning og må vurderes i forhold til hundens størrelse. Sett forfra og i profil, ligner hodet en stump, renskåren kile med myke konturer som avtar fra ørene til nesebrusken, uten fremtredende kinnben eller snipete snute. Flat skalle; sett i profil ligger skallens og snutens overlinjer på to parallelle, rette plan av samme lengde, med et lite, men merkbart stopp. Et midtpunkt mellom de innerste øyekroker (senteret
snuten er butt, men aldri kantet. Kraftig og renskåren underkjeve. Skallens dybde fra øyenbryn til kjevens underkant må aldri
være overdreven. Alltid sort nesebrusk. noe skråstilte, mandelformede og mørkebrune, unntatt hos blue merle, hvor øynene (ett eller begge, eller del av ett eller begge) ofte
er blå eller blåflekkede. Uttrykket utstråler intelligens med et kvikt, årvåkent
blikk når hunden lytter. I hvile bæres de bakover, men når hunden er oppmerksom, føres de fremover og bæres delvis oppreist, slik at omtrent 2/3 av øret står rett opp og den øverste tredjedelen tipper naturlig fremover og nedover. dyp brystkasse, ganske bred bak skuldrene. oppsvinget tipp. Kan bæres høyt når hunden er
opprømt, men aldri inn over ryggen. utaddreide albuer, men beveger seg likevel med potene ganske tett sammen. Flettende, kryssende eller rullende bevegelser er høyst uønsket. Sett bakfra skal bakbenene fra haseledd til bakken føres parallelt, men ikke for trangt. Smidige bevegelser sett fra siden. Kraftige bakben med meget godt fraspark. Det er ønskelig med rimelig lang skrittlengde som virker lett og uanstrengt. tett at den nesten skjuler huden. Manke og brystpels i overflod; korthåret maske og ansikt; korthårete ørespisser som har mer pels mot øreansatsen. Forbenene har rikelige faner.
på disse skal det ikke slås ned på. Store
sorte tegninger, skifergrå farge eller rustfarget skjær i dekkhår eller underull er uønsket.
Følgende tegninger foretrekkes:
gjaldt i kampen for å overleve: de måtte være dyktige arbeidshunder. Utseende eller typestabilitet betydde lite eller ingenting. Også i Skottland har det eksistert gjeterhunder i hundrevis av år. Opprinnelsen og hundenes tidligste utviklingshistorie vet vi lite om. Man er heller ikke helt enig om hva navnet kommer av. Den vanligste oppfatningen i dag er at det er avledet av det anglo-saxiske ordet "col" som betyr svart. Og det svarte kan i sin tur henspille på at mange av de skotske fårene hadde svarte
masker eller at fårehundene selv hadde betydelige innslag av svart farge. Her skal "culyie" bety valp. viser avbildninger hunder med store
likhetstrekk med dagens collie. det plutselig en rask forandring. I Birmingham ble den første utstilling som også omfattet andre raser enn jakthunder, avholdt i 1860 i 1860. her ble det også stilt gjeterhunder, men raseinndelingen innen denne gruppen var såpass uspesifisert at det er vanskelig å vite hvilken rase de
mest fremtredende hundene tilhørte. den moderne collien regnes hannhunden "Trefoil" som var født i 1873. "Trefoil var på mange måter forskjellig fra dagens collie, blant annet var hodet kortere og skallen bredere. Denne hunden hadde stor suksess som avlshund, og langt inn i vårt eget århundre
kunne gode collier føre sine linjer tilbake til ham. forøvrig grunnlegger av The English Kennel Club. Også dronning Victoria falt for den vakre collien og startet sitt eget oppdrett. Fra da av steg interessen for rasen sterkt, og gode eksemplarer ble betalt med fantastiske priser både i England og i utlandet. Særlig viste
amerikanerne stor interesse for rasen. ønsket å få fram en mer høyreist og pelsrik hund, og det lyktes de med. Man vet ikke noe sikker om eg eventuelt i hvilken grad andre raser ble brukt for å endre den gamle gjeterhunden i mer fasjonabel retning. Gordon setter og borzoi er nevnt ; men i alle fall den
sistnevnte rasen kan utelukkes ut fra det vi i dag vet om fysiske egenskapers
arvbarhet. Man fikk visst nok frem hunder med lange smale snuter, høyt ansatte ører og en imponerende pels, men samtidig begynte mange collier alt rundt århundreskiftet å bli substansløse og kvadratiske, med dårlige rygger og ben. Denne uheldige utviklingen fikk en positiv motkraft særlig fra USA, der colliens bruksdyktighet fortsatt ble høyt verdsatt. Etter hvert ble også mye av det engelske oppdrettet mer balansert. korthårete hunder sterkt svekket tallmessig.
det et godt marked også for useriøse spekulant-oppdrettere, særlig etter at boka og filmen om "Lassie" hadde gjort collien til en storkjendis i hundeverdenen. Denne store etterspørselen, kombinert med kjøperens og mange oppdretteres ensidige konsentrasjon om rasens utseende, fikk alvorlige følger både med hensyn til sykdommer og mental svakhet i mange avlslinjer. Mange hunder viste nervøse trekk og mental ustabilitet, noe som er fjernt fra den opprinnelig rolige og stabile collien. på collie, som på andre raser, kan variere fra land til land og fra oppdretter til oppdretter, skulle det nå være svært gode
muligheter for å finne en fin og trivelig hund innen denne rasen. rasekjenneren, og hans engelske importer fikk mye å si for rasens utvikling i Norge. 27. februar 1935 ble Norsk Collieklubb (NCK) stiftet og godkjent av Norsk Kennel Klubb (NKK) som samarbeidende klubb. Irene Wolff Sommerfeldt var initiativtaker og første formann. har gått litt i bølgelengde. Gode importer og dyktige hjemlige oppdrettere, har holdt den norske colliestammen i hevd. I løpet av 1960- og 70-tallet gjennomgikk rasen en viss typeendring: man gikk bort fra de tidligere ganske store og litt grove hundene med brede hoder, over til de engelske og mer smekre hundene med edle, smale hoder. 500 langhår, mens tallet for korthår bare ligger på 5-10. Collien er først og fremst en selskapshund, og den er tallrik på utstillinger. Rasen er organisert i Norsk Collie Klubb, som har en rekke aktiviteter og tilbud for sine
medlemmer. |
|
|
